Ja, nå er det jo en stund siden vi flyttet, men her har det jammen vært stille! På hjemmebane derimot: Jeg trodde jeg hadde det hektisk nok i Sverige som 80% "alenemor", student og opptatt med renovering av Gamla Prästgården...men her hjemme i Norge igjen kjennes hverdagen mye mer. Både jobb, skole og heim krever sitt. Jeg savner kollektivet, "kona" mi og samholdet vi hadde på prästgården. Alle de dagligdagse tingene var vi to om og de kjedelige tingene var ikke fullt så kjedelige når man kan skravle, drømme og gjøre det sammen. Men drømmetilværelsen måtte ta slutt før eller siden - men denne tiden kommer jeg aldri til å glemme, det har vært et eventyr uten like!
Det føles som et ufrivillig samlivsbrudd med vår utvidede familie, men oppi alt så har jeg jo fått mannen min tilbake! Tiden vi var i Sverige pendlet han og jobbet mye borte - så å få kjernefamilien på plass igjen er gull =) I løpet av de siste to årene har vi lært å være mer tålmodige med hverandre og å ikke ta hverandre for gitt. Å komme hjem igjen er som å forelske seg på nytt...=P Og ja, han er Still the One!
1 kommentar:
Aaaaw! Dere er så søte :) Og resten av "familien" er jo ganske nærme, selv om dere ikke ser de like ofte :)
Legg inn en kommentar